mariausa

Sånn nå fikk jeg endelig somlet meg til å skrive 2 nye blogginnlegg. Klokka er 1 på natta, og jeg strever fortsatt med jetlag etter noen søvnløse netter, så det blir kanskje ikke fullt et kvalitetsblogginnlegg. Men jeg fikk til å skrive litt om hvordan det var å forlate usa og hvordan det var å komme hjem.

 Den siste dagen i USA var kjempetrist. Jeg måtte si hade til alle vennene mine og vertsfamilien.. Det var ikke lett og det ble mange tårer. Tanken på å ikke få se de på flere år gjorde det enda vanskeligere. Torsdag kveld reiste jeg fra Los Angeles. Med øynene fulle av tårer sjekket ga jeg en siste klem til vertssøster, vertsmamma og vertspappa på flyplassen før jeg sjekket inn med 2 store kofferter. Jeg hadde 1000 kroner i overrvekt, men jeg slapp å betale. Kanskje fordi jeg gråt, og derfor ville ikke gjøre meg enda mer lei meg ved å fortelle meg at jeg måtte betale 2000 dollar i overvekt. haha. Satser på at det var derfor.

Turen hjem til Norge tok laaang tid. Flydde fra LAX og mellomlandet i Chicago, New York(måtte vente 7 timer her) og sverige før jeg var fremme i Norge. I New York møtte jeg heldigvis noen av de andre utvekslingsstudentene så da ble jeg ikke helt alene på flyturen hjem fra New York. Hjemme i Norge ble jeg møtt på flyplassen av  Martin, Vanja og Elise. Det var helt utrolig herlig å få sett dem igjen!

Så kjørte vi hjemover. Eller det trodde jeg. Turen hjem fra Gardermoen som vanligvis er 3 timer ble plutselig 8 timer. Vi måtte nemlig i følge av Vanja, Elise og Martin innom oslo sentrum for å hente en jakke til Martin, innom IKEA , stoppe opp å spise, fylle bensin, innom huset til vanja, og i tillegg kjørte de liksom feil vei flere ganger og vi endte opp med å måtte snu innimellom. Dette fant jeg ut etterpå at var planlagt bare for å drøye tiden. For kl 6 begynte vi å nærme oss huset mitt. Rett før vi var hjemme, stoppa de bilen og tok skjerf foran øynene mine sånn at jeg ikke skulle se. De sa de hadde en bitteliten overraskelse for meg. De parkerte bilen og førte meg inn på et rom i hagen. Da fikk jeg lov til å ta av skjerfet. Inne i rommet var mamma og Jan roger. De fikk en rask klem før jeg ble bedt om å sette meg ned å se på en film som vennene mine hadde laget. Filmen bestod av mange bilder, filmklipp og hilsner fra alle vennene mine i Norge. Jeg ble kjempe rørt og tårene falt igjen. Etter filmen var planen at vi skulle spise taco .. trodde jeg da.. Men da jeg gikk ut døra står 50 av vennnene mine der og roper og strømmer mot meg med klemmer, mens jeg blir spruta ned med champagne! Jeg fikk helt sjokk og jeg ble så utrolig glad og overraska! Kan ikke engang beskrive følelsen jeg hadde der og da. Jeg var sikker på at jeg drømte. De hadde arrangert et surpriseparty for meg! De hadde dekt på med langbord til 50 i hagen, med taco og kaker, fiksa steroanlegg så musikken var på plass hele kvelden, det var Norske flagg overalt, de hadde på seg kjoler(jenter) og dress(gutter), og ikke nok med det men det var så ubeskrivelig godt å få sett dem igjen etter 10 måneder vekk. Jeg var nok verdens mest happy jente! Det var kjempe godt å komme hjem til Norge, spesielt til en sånn overraskelse!! Her kommer jeg hjem med skjerf foran øynene og øreklokker på ørene.


 Her viser de fram filmen







 mange klemmer!

 Så fikk jeg lov til å dusje av meg champagnen og ta på meg kjole sånn at jeg kunne bli med på festen.

 Meg og mamma




Konklusjon: Det har vært the year of my life! Det har vært et KJEMPE bra utvekslingsår fylt med mange opplevelser, minner og herlige mennesker. MEN borte bra, og hjemme best!